Valg av overflatematerialer for ventiltetningsflater

Tetningsflaten til stålventiler (DC341X-16 Eksentrisk butterflyventil med dobbel flens) er vanligvis produsert av (TWS-ventil)overflatesveising. Materialene som brukes til ventiloverflatebelegg er delt inn i fire hovedkategorier i henhold til legeringstypen, nemlig koboltbaserte legeringer, nikkelbaserte legeringer, jernbaserte legeringer og kobberbaserte legeringer. Disse legeringsmaterialene lages til elektroder, sveisetråder (inkludert flussmiddelkjernetråder), flussmidler (inkludert overgangslegeringsflussmidler) og legeringspulver, etc., og overflatebelegges ved manuell lysbuesveising, oksyacetylenflammesveising, wolfram-argonlysbuesveising, pulversveising og plasmalysbuesveising.

Valg av overflatematerialer for ventiltetninger (DC341X3-10Eksentrisk butterflyventil med dobbel flens(hustetningsring) er generelt basert på brukstemperatur, arbeidstrykk og ventilens korrosjonsevne, eller ventiltypen, tetningsflatens struktur, det spesifikke tetningstrykket og det tillatte spesifikke trykket, eller bedriftens produksjons- og produksjonsforhold, utstyrets prosesseringskapasitet og overflatens tekniske evne og brukernes krav. Optimalisert design bør også brukes, og tetningsflatemateriale med lav pris, enkel produksjonsprosess og høy produksjonseffektivitet bør velges under forutsetning av å tilfredsstille ytelsen til (D341X3-16 Dobbelflenset konsentrisk butterflyventile) ventil.

Noen av materialene som brukes til overflatebehandling av ventiltetningsflater har bare én form, eller elektrode, sveisetråd eller legeringspulver, så bare én overflatebehandlingsmetode kan brukes. Noen lages til sveisestenger, sveisetråder eller legeringspulver i forskjellige former, for eksempel stellitt l6-legering, både sveisestenger (D802), sveisetråder (HS111) og legeringspulver (PT2102), deretter kan manuell lysbuesveising, oksygen-acetylen-flammesveising, wolfram-argon-lysbuesveising, trådmating-plasmasveising og pulver-plasmasveising og andre metoder brukes til overflatebehandlingssveising. Når vi velger overflatematerialer for ventiltetningsflaten, bør vi ta hensyn til valg av overflatebehandlingsmetode med moden teknologi, enkel prosess og høy produksjonseffektivitet for bedriften, for å sikre realisering av ytelsen i overflatebehandlingsproduksjonen av tetningsflaten.

Tetningsflaten er den viktigste delen av ventilen (D371X-10 Wafer-spjeldventil), og kvaliteten påvirker direkte ventilens levetid. Rimelig valg av materialet til ventilens tetningsflate er en av de viktigste måtene å forbedre ventilens levetid på. Misforståelser bør unngås ved valg av materialer til ventilens tetningsflate.

Myte 1: Ventilens hardhet (D371X3-16C) Tetningsoverflatematerialet er høyt, og slitestyrken er god.

Eksperimenter viser at slitestyrken til ventilens tetningsflatemateriale bestemmes av metallmaterialets mikrostruktur. Noen metallmaterialer med austenitt som matrise og en liten mengde hardfasestruktur er ikke veldig harde, men slitestyrken er veldig god. Ventilens tetningsflate har en viss høy hardhet for å unngå å bli skadet og ripet av hardt rusk i mediet. Alt tatt i betraktning er hardhetsverdien HRC35~45 passende.

Myte 2: Prisen på ventiltetningsoverflatemateriale er høy, og ytelsen er god.

Prisen på et materiale er dets egen vareegenskap, mens materialets ytelse er dets fysiske egenskap, og det er ingen nødvendig sammenheng mellom de to. Koboltmetallet i koboltbaserte legeringer kommer fra import, og prisen er høy, så prisen på koboltbaserte legeringsmaterialer er høy. Koboltbaserte legeringer kjennetegnes av god slitestyrke ved høye temperaturer, mens pris/ytelse-forholdet er relativt høyt når det brukes under normale og middels temperaturforhold. Ved valg av ventiltetningsoverflatematerialer bør materialer med lav pris/ytelse velges.

Myte 3: Hvis ventilens tetningsoverflatemateriale har god korrosjonsbestandighet i et sterkt korrosivt medium, må det tilpasse seg andre korrosive medier.

Korrosjonsmotstanden til metallmaterialer har sin egen komplekse mekanisme. Et materiale har god korrosjonsmotstand i et sterkt korrosivt medium, og forholdene endres litt, for eksempel temperatur eller mediekonsentrasjon, og korrosjonsmotstanden endres. For et annet korrosivt medium varierer korrosjonsmotstanden mer. Korrosjonsmotstanden til metallmaterialer kan bare finnes gjennom eksperimenter, og de relevante forholdene må forstås som referanse fra relevante materialer, og må ikke lånes blindt.