Sandstøping av ventiler

Sandstøping: Sandstøping som ofte brukes i ventilindustrien kan også deles inn i ulike typer sand, som f.eks.våt sand, tørr sand, vannglassand og furanharpiks, ikke-brennbar sandi henhold til de forskjellige permene.

(1) Grønn sand er en støpeprosessmetode der bentonitt brukes som bindemiddel i arbeidet. Dens egenskaper er: den ferdige sandformen trenger ikke å tørkes eller gjennomgå spesiell herdingsbehandling, sandformen har en viss våtstyrke, og sandkjernen og -skallet har bedre konsesjoner, noe som er praktisk for rengjøring av støpegods og fallende sand. Støpeproduksjonseffektiviteten er høy, produksjonssyklusen er kort, og materialkostnadene er også lave, noe som er praktisk for organisering av samlebåndsproduksjon. Ulempene er: støpegods er utsatt for defekter som porer, sandinneslutninger og klebrig sand, og kvaliteten på støpegods, spesielt den indre kvaliteten, er langt fra god nok.

(2) Tørr sand er en modelleringsprosess som bruker leire som bindemiddel, og litt bentonitt kan forbedre våtstyrken. Egenskapene er: sandformen må tørkes, har god luftgjennomtrengelighet og luftspredning, er ikke lett å produsere defekter som sandvasking, sandklebing og porer, og den indre kvaliteten på støpegodset er også relativt god. Ulempene er: sandtørkingsutstyr er nødvendig, og produksjonssyklusen er relativt lang.

(3) Natriumsilikatsand er en støpeprosessmetode som bruker vannglass som bindemiddel. Dens egenskaper er: vannglass har funksjonen at det kan herde automatisk etter å ha møtt CO2, og kan ha en rekke fordeler og fordeler med gassherding, modellering og kjernefremstilling. Det er imidlertid ulemper som dårlig skallsammenleggbarhet, vanskeligheter med sandrengjøring for støpegods og lav resirkuleringsgrad for brukt sand.

(4) Furanharpiks-sandstøping uten steking er en støpeprosessmetode med furanharpiks som bindemiddel. Ved romtemperatur herdes støpesanden på grunn av den kjemiske reaksjonen til bindemidlet under påvirkning av herdemiddelet. Dens egenskaper er: sandformen trenger ikke å tørkes, noe som forkorter produksjonssyklusen betraktelig og sparer energi. Harpiksstøpesand er relativt enkel å komprimere og har god sammenleggbarhet, og støpesanden i støpegods kan også lett rengjøres, dimensjonsnøyaktigheten til støpegodset er høy, og overflatefinishen er god, noe som kan forbedre kvaliteten på støpegodset betraktelig. Dens ulemper er: Kvalitetskravene til rå sand er også høye, produksjonsstedet har en litt irriterende lukt, og kostnaden for harpiks er også høy. Blandeprosess for furanharpiks selvherdende sand: Harpiks selvherdende sand lages fortrinnsvis med kontinuerlig sandblander, der rå sand, harpiks, herdemiddel osv. tilsettes etter tur, og blandes raskt. Bland og bruk når som helst. Rekkefølgen for tilsetning av ulike råvarer når man blander harpikssand er som følger: originalsand + herdemiddel (p-toluensulfonsyre i vandig løsning) – (120–180S) – harpiks + silan – (60–90S) – sand (5) Typisk sandtype Støpeproduksjonsprosess: presisjonsstøping.